Føler eg må byrje slik, for det er tross alt nokre veker sidan sist. Eg har ikkje behov for å begrunne mitt "fråvær" i denne bloggverda. Det eg kan seie er at innerst inne har eg sakna dokke alle saman, Sjølv om eg har vore innom mange av dokke og lest dei siste innlegga.
Eg har starta med å realisere ein draum eg har hatt i mange år. Eg tok endeleg mot til meg og meldte meg inn i eit lokalt kor. Eg har alltid likt godt å synge, men aldri tatt meg tid til å ta steget fullt ut....Eg trur eg kan bidra med noko, men eg er fullstendig klar over at eg ikkje er ei ny Gloria Gaynor eller Whitney Houston:)
Berre det å ha ein hobby utanfor husets fire veggar trur eg er med på å "piffe" opp kvardagen min. Eg treng litt tid for meg sjølv og det beste av alt er at min kjære støttar meg 100 % :)
Etter nokre øvingar og ei rykande fersk øvingshelg bak meg føler eg berre glede. Eg går og trallar å syng mest heile dagen og studerer notar opp og ned. Den største utfordringa ligg i å lese notar. Dette er heilt nytt for meg, men eg får god hjelp av dei andre kordamene. Og det skal dokke vite: Desse damene får meg til å føle meg veldig velkomen. Dei uttrykte slik glede over ei ny kordame at det var reint rørande.
Og dirigenten er verkeleg ei dame med stor D!! Ei flott jente med bein i nasa og eit fantastisk engasjemang for jobben sin!!
Tusen takk til alle i Åmdalskoret "Berre damer" og ein spesiell takk til dirigent Janne for velkomsten eg har fått. Alle er ein inspirasjon til å fortsette med min nyerverva hobby!!!